Om feleverkene og websiden
Feleverkene er den største notesamlingen av tradisjonelle norske slåtter som noen gang er utgitt. Fordelt i to serier, Serie I: Hardingfeleslåttar og Serie II: Slåtter for vanlig fele, utgjør samlingen til nå 12 utgitte bind, med totalt 4318 oppskrifter. Siden arbeidet med de første bindene startet i 1954 har det nærmest selv blitt en slags tradisjon, hvor én redaksjon tar over etter den forrige, og finner nye måter å gi samlingen liv i samtiden. Allerede på starten av 2000-tallet begynte arbeidet med å gjøre samlingen tilgjengelig på nett. Dette prosjektet, ledet av Tellef Kvifte, resulterte i en webside hvor man kunne søke opp slåtter og tilhørende tilleggsinformasjon, og lese det omfattende artikkelstoffet fra bøkene på nett. Ansvaret for denne websiden ble etterhvert overført til UiO, men utviklingen stoppet så opp, og i 2020 ble websiden tatt ned, og ansvaret for feleverkene ble overlevert til Nasjonalbiblioteket. Våren 2021 starte jeg et privat initiativ for å få opp en ny løsning. Jeg tok kontakt med Tellef Kvifte, og fikk tilgang på det som hadde vært mulig å redde av det digitaliserte innholdet, og delfinansiert utviklingen av en prototype for en ny digital satsning via Fond for Folkemusikk og Folkedans. Denne prototypen har blitt utarbeidet sammen med Magnus André Wandås og Maria Claesson. Vårt fokus har vært å lage en løsning hvor alle notene og artiklene som til nå er digitalisert på en fungerende måte er tilgjengelig, med en søkefunksjon som gjør det mulig å filtrere og oppdage slåttene fra flere innfallsvinkler. Det var viktig for oss at siden skulle fungere i nettlesere både på datamaskin og mobil, og ha et design som med tiden kan overføres til en app-versjon.
Designfilosofi
Feleverkene er naturlig nok hovedsakelig gjort opp av noter. Av hensyn til plass, sidetall og trykkostnader er det derfor også naturlig at verket i bokform gir mindre plass til tilleggsinformasjon enn det den rikdommen av kunnskap og historie som er tilknyttet slåttene tilsier. I digital form er det imidlertid ingen slike begrensninger, og med prototypen har vi begynt å utforske hvilke muligheter dette gir. Den mest åpenbare måten dette kommer til uttrykk er gjennom vektleggingen av bilder av spelemenn og redaksjonsmedlemmer som er tilknyttet notene. Vi ønsker med dette å få frem menneskene bak musikken og arbeidet. For de som kjenner stoffet godt fra før kan denne informasjonen kanskje virke overflødig, men det er vårt syn at dette kan bidra til å gjøre feleverkene mer engasjerende og informativt for et bredere publikum.
Den grafiske utformingen bruker også elementer fra bøkene, for å skape en visuell sammenheng mellom det fysiske og digitale oppslagsverket. Samtidig er det vektlagt å benytte seg av et moderne formspråk i menyer og funksjonalitet. Dette er både for å sørge for en god brukeropplevelse, og lang levetid for løsningen.
Videreutvikling
Arbeidet med feleverkene er fortsatt ikke ferdig. Serie II mangler fortsatt to bind, og bind 4 og 5 er ennå ikke fullstendig digitalisert. En digital løsning bør være en sentral del av arbeidet med å fullføre oppslagsverket, og det må legges et fundament som kan bygges videre på i fremtiden. Vi ser gode muligheter for å videreutvikle feleverkene med prototypen som utgangspunkt.
Noen områder det er nærliggende å se på fremover er å koble inn lyd- og videoopptak fra folkemusikksamlingene, og hente inn mer tilleggsstoff fra andre databaser som Nasjonalbiblioteket, Visearkivet m.m. I søkefilteret er det nå lagt inn filtre for video- og lydopptak, men det er ennå ikke skaffet tillatelse til å koble løsningen opp mot noen av disse samlingene.
Vi ser det også som en selvfølge at arbeidet med de siste bindene bør ha lyd og video som en integrert del av prosessen, hvor målet er at dette også skal være tilgjengelig digitalt. I en skjermstyrt verden vil dette gjøre materialet mer taktilt og tilgjengelig for fremtiden.
Videreutvikling av databasen vil også åpne for nye muligheter for å se og oppleve innholdet, som f.eks kartsøk og visualisering av tradisjonslinjer.
Neste steg
Fremover vil det jobbes med å skaffe finansiering til videreutvikling. Vi vil også jobbe med å samle tilbakemeldinger på arbeidet som er gjort til nå for å sørge for at løsningen treffer godt. Før publisering av løsningen for offentligheten bør det gjøres et grundig arbeid i forhold til universell utforming og tilgjengelighet for funksjonsnedsatte, og ferdigstilles en engelsk versjon. Det må også lages en plan for hvordan siden skal administreres, og hvordan man sikrer at løsningen i fremtiden ikke forsvinner dersom ansvaret for den flyttes til nye redaksjoner.